En historie om bading, redsel, politi på ATV og håndjern på tegnspråk.

OK. Selv om denne historien svir litt i stoltheten er det ikke til å stikke under en stol at det er en sinnsykt bra historie som vi heldigvis kan le av nå, ca en uke etter at "hendelsen" fant sted.

Det hele startet på yndlingsrestauranten vår, "LAX", som ligger idyllisk plassert midt på Cabarete beach. Vi hadde sittet i flere timer med hele klassen samlet.

Vi hadde spist masse god mat, drukket en smule og stemningen var på topp. Det hadde vært en usedvanlig varm dag og vi hadde brukt den godt! Volleyball, bading, soling og linegåing sliter på kroppen og vi(Larsi og Joakim) tenkte at nå var det på tide med en liten dukkert siden vi allerede var på stranden og på vei hjem for kvelden.

Vi fyrte hverandre opp der vi gikk langs stranden. Det var mørkt. Ingen folk i nærheten. Vi kastet klærne. ALLE klærne, før vi stupte uti.

Det var et godt bad. Godt helt til vi kom opp fra sjøen og ikke fant annet enn sandalene våre på det stedet der vi kastet klærne.

Situasjonen så mildt sagt mørk ut. Det var langt hjem og vi hadde INGENTING å ha på oss. Akkurat da vi trodde at situasjonen ikke kunne bli stort verre enn den allerede var, så vi to lys komme i mot oss på stranda. Det var politiet. Det var tydeligvis ikke lov å bade i sjøen her etter mørkets frembrudd, og enda mer ulovlig var det å oppholde seg på stranda uten en tråd!

Så der stod vi altså. Ingen klær og ingen spanskkunskaper. Politiet snakket ikke engelsk, men viste ganske tydelig at det var håndjern og overnatting på den lokale cella som var planen for oss.

Vi var mer enn litt skeptiske der vi stod uten en tråd. Tingene ble på ingen måte bedre da Joakim prøvde å forklare at klære våre var blitt stjelt med håndbevegelser med begge armene.

Akkurat da vi trodde vi var arrestert og aldri kom til å slippe ut av fengsel kom noen jenter gående langs stranden. Med klærne våre.

HERLIG var det å få på seg bokseren igjen! Ubeskrivelig herlig!

Stemningen ble voldsomt mye bedre da vi febrilsk fikk fisket opp det vi hadde av pesos og ble enige om at ca. 1500Pesos (120kr) var nok til å erstatte vår plass på firhjulingene til politimennene.

DÉT kaller jeg en god historie!